Trumps kutt i værvitenskapen truer liv mens flom ødelegger Texas

Trumps kutt i værvitenskapen truer liv mens flom ødelegger Texas

Det nåværende klimalandskapet i USA blir stadig mer usikkert ettersom president Trump og kongressrepublikanerne tar grep for å krympe den føderale regjeringen. Disse grepene vekker alarm blant katastrofeeksperter, som advarer om at de kan alvorlig undergrave nasjonens evne til å håndtere katastrofale flom og ekstreme værforhold. Med henvisning til budsjettkutt og bemanningsreduksjoner hevder kritikere at National Weather Service (NWS) og Federal Emergency Management Agency (FEMA) blir spesielt hardt rammet, og potensielt kompromittere offentlig sikkerhet under kritiske værhendelser. Sør-Florida reporter detaljer om at det foreslåtte budsjettet for det kommende regnskapsåret inkluderer planer om å stenge 10 laboratorier under National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) som er avgjørende for vital klimaforskning - hvorav ett er stasjonert i Miami og avgjørende for "orkanjegere" som samler inn stormdata.

I tillegg til stengingene, tar budsjettet sikte på å kutte midler til elvemåleprogrammer som er sentrale for å forutsi flom, noe som gjør det tydelig hvorfor eksperter er stadig mer bekymret. Det hvite hus og byråledere rettferdiggjør disse omfattende endringene ved å hevde at de adresserer ineffektivitet innen regjeringsbyråkratiet. Imidlertid ser mange på dem som hensynsløse kutt som kan svekke katastrofeberedskapen, spesielt i en tid da klimaendringene forsterker stormenes alvorlighetsgrad.

Nedfallet fra Cuts

Ettersom regnskapsåret skrider frem, er det utfordrende å ignorere dominoeffekten av disse beslutningene. Yale klimaforbindelser rapporterer at betydelige oppsigelser av forskere og frysing av midler til forskning allerede er i gang, noe som forverrer risikoen for offentlig sikkerhet. For eksempel har FEMA alene kastet rundt 1000 ansatte, eller omtrent 4 % av arbeidsstyrken, noe som skaper ytterligere belastning på katastroferesponssystemer. Byrået opplever forsinkelser og forventet lengre ventetid for katastrofeutbetalinger, noe som reiser spørsmål om dens fremtidige effektivitet. Ideen om å privatisere det nasjonale flomforsikringsprogrammet er også på bordet, noe mange frykter kan føre til redusert offentlig sikkerhet og økt sårbarhet for lokalsamfunn som allerede sliter med klimapåvirkninger.

Kritikere av disse initiativene påpeker den historiske effektiviteten og bipartistøtten NWS har hatt, og siterer det som en investering med høy avkastning for offentlig sikkerhet. Likevel, Project 2025, som skisserer disse drastiske kuttene og endringene, vekker oppmerksomhet ikke for sine praktiske fordeler, men snarere for dets potensiale til å sette liv i fare.

Tragedien rammer Kerr County

Den siste tidens hendelser har ytterligere belyst konsekvensene av disse budsjettkuttene. Tidligere denne måneden i Kerr County, Texas, tok en katastrofal flom i løpet av den fjerde juli-helgen livet til over 83 individer, hvorav 28 var barn. Flomvannet steg med alarmerende hastigheter, med nedbørmengder som nådde 20,33 tommer noen steder, beskrevet som en "1-i-100-års nedbørshendelse." National Weather Service hadde begynt å utstede advarsler 3. juli, og eskalerte varsler som førte til katastrofen, inkludert en nødflom-nødsituasjon kl. 04.03 4. juli. Lokal respons var imidlertid preget av betydelige forsinkelser, en situasjon som ikke ble hjulpet av budsjettkutt og mangel på NWS-ansatte, som inkluderte tap av ansatte på nesten 600 personer tidligere i år. Gov fakta.

Kommunikasjonsstrategien i Kerr County kom også til kort, med lokale tjenestemenn som manglet et fysisk varslingssystem som sirener, og valgte i stedet digitale varsler som viste seg å være utilstrekkelige under nødsituasjonen. Denne tragiske hendelsen reiste presserende spørsmål om beredskap, samfunnsopplæring om værrisiko og det avgjørende behovet for bedre koordinering mellom føderale og lokale myndigheter. Kongressen står nå overfor press for å revurdere bevilgninger og forbedre kommunikasjonssystemene i flomutsatte områder – før en ny katastrofe inntreffer.

All denne utviklingen setter en urovekkende tone for fremtiden for katastrofeberedskap og klimarespons i USA. Med offentlig sikkerhet hengende i en tynn tråd, kan man ikke la være å lure på: Vil disse kritiske programmene få den oppmerksomheten de sårt trenger, eller vil de fortsette å bli behandlet som forbrukbare i møte med politiske agendaer?