Tariffuro: Vil nye amerikanske retningslinjer øke jobbene eller senke veksten?

Tariffuro: Vil nye amerikanske retningslinjer øke jobbene eller senke veksten?

Mens handelsspenningene fortsetter å ulme, ryster nyere grep fra den amerikanske administrasjonen opp ting i Florida og utover. En heftig tollsats på 50 % på ulike dagligdagse varer fra Brasil, inkludert forbruksvarer som kjøtt, kaffe, sement og tre, har nettopp rammet, og påvirker omtrent 65 % av USAs import fra det søramerikanske landet. Dette omfattende tiltaket tar sikte på å styrke levebrødet til nordamerikanske arbeidere ved å skape arbeidsplasser og oppmuntre til økonomisk vekst, men implikasjonene lar mange spørre seg: Er tollsatser virkelig løsningen?

Som et ekko av historiske presedenser finner den moderne tollstrategien røtter i hendelser som Smoot-Hawley Tariff Act fra 1930. Den gang ble denne lovgivningen utformet for å heve importavgiftene for å hjelpe amerikanske bedrifter og bønder, men den slo dramatisk tilbake, og bidro til en massiv økonomisk nedtur. Faktisk, etter vedtakelsen av Smoot-Hawley Act, stupte USAs BNP med 46 % fra 1929 til 1933. Slike tidligere erfaringer reiser kritiske spørsmål om effektiviteten av gjeldende tollpolitikk; kan de legge til rette for en gjentatt situasjon?

Historiens leksjoner

Smoot-Hawley Tariff Act var et sentralt øyeblikk i USAs historie, og økte gjennomsnittlige tollsatser med omtrent 20 % og var siste gang Kongressen satte priser direkte. Selv om den i utgangspunktet ble oppfattet som et middel for å beskytte amerikanske interesser, førte handlingen til slutt til en lammende nedgang i både import og eksport, og nesten halverte verdenshandelen under den store depresjonen. Det er en sterk påminnelse om det potensielle nedfallet fra uheldige økonomiske beslutninger, som bemerket av Britannica.

Spol frem til i dag, og de pågående debattene rundt implikasjonene av tariffer lever i beste velgående. Som Politikk sirkel påpeker at langvarige tollkriger kan føre til inflasjon, kvele innovasjon og skade diplomatiske forbindelser. Med president Trumps tidligere tollsatser mot land som Kina, Canada og EU, har virkningene vært tydelige på amerikanske virksomheter, ofte presset opp forbrukerprisene og anstrengt globale forsyningskjeder.

Den økonomiske innvirkningen

Spesielt kommer tollsatsene på brasilianske varer på et tidspunkt da inflasjonsratene i USA har holdt seg uventet lave. Analytikere bemerker at flere faktorer bidrar til denne motstandskraften: tariffene er ikke så tyngende som en gang trodde, selskaper hadde forutsett prisøkningene og fylt opp varelageret, og mange bedrifter absorberer for tiden kostnader i stedet for å overføre dem til forbrukerne. Likevel er den langsiktige levedyktigheten til disse tariffene tvilsom, spesielt gitt at proteksjonistisk politikk typisk skader økonomisk vekst og innovasjon.

• Historically, Brazil’s heavy reliance on tariffs has stunted its productivity; average growth since the 1980s stands at a mere 2.5%, while productivity growth has stagnated at about 0.5% annually.
• Moreover, output per employee has remarkably decreased from 46% of the American worker’s output in the 1980s to just 25.6% today, a stark signal that high tariffs can impose barriers that lead to stagnation.
• Brazilians currently face tariffs averaging 11.5% on machinery and equipment, far above those of their regional peers, which also curtails innovation and hampers competitiveness.

I dette klimaet kan målene for den nåværende amerikanske tollstrategien – å øke innenlandske jobber og livskvalitet – slå tilbake slik de har gjort i historiske sammenhenger. Den delikate balansen mellom å beskytte amerikanske arbeidsplasser og fremme åpen handel er fortsatt i søkelyset, med mange som tar til orde for en mer nyansert tilnærming som omfatter diplomatisk engasjement og multilateralt samarbeid i stedet for isolasjonistisk politikk.

Oppsummert, mens et sterkt forsvar for innenlandske industrier ofte resonerer godt hos velgerne, tyder de historiske lærdommene rundt tariffer på at det er berettiget med forsiktighet. Når vi navigerer gjennom disse komplekse økonomiske farvannene, er det viktig å vurdere de langsiktige implikasjonene av slike tariffer. Vil de virkelig fremme vekst, eller vil de hindre innovasjon og lede oss ned på en veltråkket vei med økonomiske nedgangstider? Tiden vil vise.