Dødelig hetebølge: 2020 liv tapt i Spanias brennende sommer 2024

Transparency: Editorially created and verified.
Published on

En fersk rapport fremhever den alarmerende økningen i varmerelaterte dødsfall i Spania, med 2020 dødsfall i 2024, først og fremst blant eldre, og understreker det presserende behovet for effektive forebyggende tiltak mot ekstrem varme.

A recent report highlights the alarming rise in heat-related deaths in Spain, with 2,020 fatalities in 2024, primarily among the elderly, emphasizing the urgent need for effective preventive measures against extreme heat.
En fersk rapport fremhever den alarmerende økningen i varmerelaterte dødsfall i Spania, med 2020 dødsfall i 2024, først og fremst blant eldre, og understreker det presserende behovet for effektive forebyggende tiltak mot ekstrem varme.

Dødelig hetebølge: 2020 liv tapt i Spanias brennende sommer 2024

Sommeren 2024 viste seg å være en hard påminnelse om den dødelige virkningen av hetebølger, da Spania registrerte sin sjette dødeligste varmesesong siden systematiske registreringer startet. Ifølge Tribuna León 2020 dødsfall ble tilskrevet varmeeksponering, med svimlende 90 % av ofrene som var over 75 år. En betydelig del av disse dødsfallene – over 60 % – skjedde i august, toppen av den dødelige varmen.

Spesielt alarmerende var statistikken som avslørte 17 dødsfall direkte tilskrevet heteslag, et tall som er betydelig lavere enn tidligere år. I regionen Castilla y León ble det registrert to omkomne fra heteslag, midt i flere provinser som står overfor alvorlig overdødelighet. Palencia, Segovia og Toledo ledet den uheldige opptellingen for standardiserte dødelighetsrater (RME), noe som indikerer et kritisk behov for oppmerksomhet i disse områdene.

Varmevarsler og dens innvirkning

Etter å ha reflektert over tiltakene som ble tatt, ga det nasjonale varslingssystemet 2 897 advarsler for lav risiko (gul), 859 for moderat risiko (oransje) og 501 for ekstrem risiko (rød). Den sørlige kysten av Valencia, sentrale Huesca og Ebro-elvebredden i Navarra var blant de mest varslede områdene. Alarmerende nok var 76 % av de som bukket under for heteslag menn, med en gjennomsnittsalder på 68 og en median på 76, noe som understreker de demografiske sårbarhetene.

Helsetilstander som psykiske lidelser, hjerte- og karsykdommer, kroniske luftveisproblemer og rusmiddelbruk var utbredt blant de som døde av varmerelaterte årsaker. Situasjonen i La Rioja, Galicia og Cantabria fremhevet de høyeste nivåene av overdødelighet, mens regioner som Murcia, Balearene og Kanariøyene rapporterte under gjennomsnittlig dødelighet.

Økende bekymringer over varmerelaterte dødsfall

Funnene fra Revista Sanitaria de Investigación fremheve heteslag-fenomenet som en eskalerende folkehelsekrise, forsterket av klimaendringer. Den avslører at i 2022 alene var det anslagsvis 4744 varmerelaterte dødsfall, primært påvirket av personer over 74 år. Symptomer på varmerelaterte sykdommer inkluderer hodepine, kvalme og forvirring, typisk utløst av en økning i kroppstemperaturen utover kroppens regulatoriske evner.

Forebyggende tiltak som riktig hydrering og passende klær blir avgjørende under hetebølger. Helsepersonell, spesielt sykepleiere, spiller en viktig rolle både i å håndtere og forebygge varmerelaterte helserisikoer. Situasjonen krever en omfattende forståelse av kliniske manifestasjoner, noe som muliggjør rettidig intervensjon og reduserer forekomsten av slike plagsomme dødsfall.

Globale perspektiver og ansvar

Legg til dette perspektivet gitt av Verdens helseorganisasjon, som hevder at ekstrem varme ikke bare er en av de ledende klimarelaterte dødsårsakene, men også forverrer eksisterende helsetilstander som diabetes og kardiovaskulære sykdommer. Dødeligheten blant de 65 år og eldre har økt med alarmerende 85 % over to tiår, noe som understreker hvor presserende det er å ta tak i denne krisen.

Selv om virkningene merkes globalt, var Europa vitne til omtrent 61 672 dødsfall tilskrevet varme i bare 2022. Økningen i hetebølger, med deres frekvens og intensitet skjerpet av klimaendringer, nødvendiggjør raske handlinger i folkehelsepolitikken. De som jobber utendørs, idrettsutøvere og enkeltpersoner i prekære livssituasjoner står overfor økte risikoer, og krever større bevissthet og forebyggende strategier.

Sommerens tragiske statistikk tjener som en sterk påminnelse om at varme er en stille morder. Både lokalsamfunn, helsepersonell og beslutningstakere må fremme en samarbeidstilnærming for å dempe helseeffektene av klimaendringer og beskytte de mest sårbare befolkningene. Det kan bare være et spørsmål om liv eller død.

Quellen: