Iran suspenderer IAEA-samarbeidet: et dristig trekk midt i kjernefysiske spenninger

Iran suspenderer IAEA-samarbeidet: et dristig trekk midt i kjernefysiske spenninger

25. juni 2025 tok Irans parlament, kjent som Majlis, et avgjørende skritt ved å godkjenne et kontroversielt lovforslag som suspenderer samarbeidet med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Dette trekket kommer i kjølvannet av en politisk motivert resolusjon mot Iran fra IAEA, som har vært en kilde til økende spenning mellom Teheran og internasjonale organer. Lovgivere har bekreftet støttet både de generelle og spesifikke bestemmelsene i lovforslaget, og signaliserer et fast svar på det de oppfatter som uberettiget innblanding i Irans atomambisjoner. Ifølge Trykk på TV IAEA-inspektører vil nå bli utestengt fra å komme inn i Iran med mindre sikkerheten til landets atomanlegg er garantert, avhengig av godkjenning fra Irans øverste nasjonale sikkerhetsråd.

Denne lovgivende handlingen, som beskrevet av den iranske parlamentslederen Mohammad Baqer Qalibaf, tar sikte på å skape et rammeverk av håndgripelige garantier rundt IAEAs profesjonelle oppførsel før et hvilket som helst nivå av samarbeid gjeninnføres. Spesielt vurderes det også å innføre et innreiseforbud for Rafael Grossi, IAEA-sjefen, som har møtt alvorlig kritikk for sin rolle i den nylige eskalerende dynamikken i forhold til Israels militære aksjoner mot Iran.

Eskalerende spenninger med Israel

Bakteppet til Irans parlaments dristige trekk er en serie israelske luftangrep rettet mot iranske atomanlegg, med sikte på å nøytralisere antatte trusler fra Teherans atom- og ballistiske missilprogrammer. Spesielt smeltet disse angrepene sammen med amerikansk involvering som så bruken av bunkerssprengende ammunisjon. President Trump kunngjorde operasjonene som en «spektakulær militær suksess», og hevdet at Irans atomanlegg nå er «totalt utslettet», selv om omfanget av skaden fortsatt er under evaluering. Situasjonen er fortsatt prekær, som fremhevet i rapporter fra CNN, med Irans evne til å gjenoppbygge sitt atomprogram som gjenstand for intens gransking. Mens streikene har betydelig skadet Irans program for anrikning av uran, advarer eksperter om at Teheran fortsatt kan gjenopplive sine ambisjoner gitt sin tekniske ekspertise.

De brede konsekvensene av disse streikene og de påfølgende reaksjonene har fått FNs generalsekretær Antonio Guterres til å oppfordre til diplomati midt i pågående missilutveksling mellom Teheran og Tel Aviv. I nylige uttalelser understreket han nødvendigheten av at alle parter følger folkeretten for å sikre global fred og sikkerhet. Rapporter indikerer at selv om ingen strålingslekkasjer har blitt oppdaget så langt, vekker skadene på anlegg som Natanz betydelige bekymringer, og IAEA har vært høylytt om den kompromitterte sikkerheten til Irans atomanlegg.

Innenlandske reaksjoner og fremtidige implikasjoner

Innenfor Iran har lovgivere gitt uttrykk for sin støtte for å stenge Hormuzstredet, en kritisk maritim rute, som ytterligere eskalerer spenningen i regionen. Den humanitære belastningen av konflikten har vært ødeleggende, med minst 430 rapporterte dødsfall i Iran, først og fremst blant sivile, og betydelige dødsfall også i Israel. Bekymringer øker for potensiell større konflikt, med trusler fra ikke-statlige væpnede grupper som kan eskalere ytterligere fiendtligheter, som fremhevet av FNs assisterende generalsekretær for politiske anliggender, Miroslav Jenča.

Ettersom støvet legger seg over disse militære handlingene og lovgivningsutviklingen, er fremtiden til Irans atomambisjoner fortsatt usikker. Iranske tjenestemenn har proklamert at deres atomprogram strengt tatt er for fredelige formål, men likevel dukker harde følelser opp, som tar til orde for jakten på et atomvåpen som avskrekkende middel. Spørsmålet er nå om en vei til fornyede diplomatiske forhandlinger kan smyges midt i det svært belastede miljøet, eller om dette markerer et vendepunkt som fører til ytterligere eskalering mellom Iran og Israel.