Feirer seks år med erkebiskop Elpidophoros: A Call for Unity

Feirer seks år med erkebiskop Elpidophoros: A Call for Unity

I dag markerer en bemerkelsesverdig milepæl for det ortodokse samfunnet når vi feirer seksårsjubileet for erkebiskop Elpidophoros av Amerikas trone. Denne betydningsfulle begivenheten fant sted 22. juni 2019 ved Archdiocesan Cathedral of the Holy Trinity i New York, NY. Seremonien var ikke bare en lokal sammenkomst; den trakk ortodokse hierarker, geistlige, lekmenn fra erkebispedømmet og en lang rekke trosledere og sivile myndigheter som kom sammen for å hedre denne betydningsfulle anledningen. Som Orthodox Times bemerker, var det en begivenhet preget av håp og en oppfordring til enhet blant de ortodokse troende.

I sin tronetale understreket erkebiskop Elpidophoros det livsviktige behovet for intra-ortodoks enhet, som er et tema som gjenspeiles gjennom kristen historie. Den nylige markeringen av 1700-årsjubileet for konsilet i Nikea i forrige måned fungerer som et gripende bakteppe for denne oppfordringen til enhet. Konsilet, som fant sted i 325 e.Kr., var sentralt i utformingen av kristen doktrine og etableringen av den nikenske trosbekjennelsen, en grunnleggende troserklæring som fortsatt resiteres i mange kristne liturgier i dag. Som skissert av GOARCH, minner dette jubileet oss om ikke bare vår felles tro, men viktigheten av dialog og forsoning mellom ulike kristne kirkesamfunn.

En varig arv

Konsilet i Nicaea ble innkalt av den romerske keiseren Konstantin den store, som hadde som mål å takle kjetteriet til arianismen, som hevdet at Kristus var et skapt vesen mindre enn Gud Faderen. Med et bemerkelsesverdig oppmøte på over 300 biskoper hadde rådet som mål å etablere en enhetlig kristen trosbekjennelse og å løse pågående tvister angående Kristi natur. Catholic News Agency fremhever at den nesten enstemmige avgjørelsen som ble fattet der, ble en hjørnestein i kristen tro, og bekreftet at Sønnen ikke er sann Gud, født til Gud. Dette innkapsler essensen av Kristi evige forhold til Faderen.

Den nikenske trosbekjennelsen, utviklet ved konsilet, brakte ikke bare klarhet i århundrer med teologisk debatt, men la også grunnlaget for fremtidige økumeniske diskusjoner. Denne røde tråden av tro er vevd inn i selve stoffet i vårt kristne liv i dag. Både ortodokse og katolske samfunn anerkjenner dette grunnleggende øyeblikket i Kirkens historie som en seier for enhet midt i splittelsen, som gjenspeiler erkebiskop Elpidophoros' pågående innsats for å fremme økumenisk dialog og forsoning som en del av hans kirkelige tjeneste.

Kirkens enhet i moderne tid

På dette jubileet, mens vi reflekterer over viktigheten av enhet, kaller erkebiskop Elpidophoros oss til å fokusere på å være «én og hellig» som ortodokse kristne. Hans forpliktelse til å fremme kristen enhet er like relevant i dag som under Konstantins tid, da splittelser truet den gryende kirken. Arven fra kirkemøtet i Nikea illustrerer hvor viktig det er for kristne i alle tradisjoner å delta i dialog og bønn når vi søker en felles identitet i troen.

Dagens evangeliumlesing fra Matteus (4:18-23), som forteller Peter og Andreas kall, symboliserer videre vårt felles oppdrag som Kristi etterfølgere, og gjenspeiler hans kall om å spre det gode budskap og bygge et fellesskap av troende. Når vi ser fremover, er det klart at vektleggingen av samhold fortsatt er avgjørende for ortodoksiens vitalitet i den moderne verden.

Hvert år, når vi minnes disse historiske milepælene, er det viktig å gjenkjenne deres betydning i vår pågående søken etter enhet. Erkebiskop Elpidophoros lederskap varsler en lys fremtid der ulike kristne tradisjoner kan komme sammen mer fullstendig, og omfavne vår felles tro samtidig som vi respekterer våre forskjeller. Her er til en fremtid hvor ånden fra rådet i Nikea fortsetter å veilede oss mot større enhet og forståelse.